Finsland bedehus har som formål å drive åndelig og praktisk kristent arbeid i Finsland og på misjonsmarka. Dette innebærer mange tilbud og aktiviteter på bedehuset og bl.a. en del økonomisk støtte til forskjellige misjonsorganisasjoner.
Bedehuset på Fjeldsgård ble innviet 6. desember 1998 og er i løpet av snart 25 år på mange måter blitt bygdas storstue som de fleste i bygda er innom i en eller annen forbindelse. Kanskje har du deltatt på møter, konserter eller andre arrangementer, kanskje er ungene dine med på en eller annen aktivitet på bedehuset, eller du har du vært i en konfirmasjon eller et bryllup som ble feiret der.
Uansett anledning er det er en målsetting at alle som bor i Finsland skal ha nytte av bedehuset og trives når de er der!
Ca 1840 tok lekmannsbevegelsen til i Finsland
Ca 1850 åra Finsland blir med i Mandals fellesforening
1854 Hellige tre kongers møte i Mandal
1857 Startet fellesforeninga for hedningemisjonen
1867 Startet Indremisjonen.
1872 Startet ordning med kretslesere.
1914 Finsland meieri bygg ble kjøpt
1915 Ombygd til bedehus
1924 Finsland Misjonslag formelt stiftet
1924 Kvinnene blir med i styret
1928 Medlem av Landsindremisjonen.
1993 vedtar å bygg nytt bedehus. (30.4)
1994 Fjeldsgård blir valg som tomt. (2.12)
1997 Grunnsteinsnedleggelse av Jon Lilletun (29.9)
1998 Innvielsesfest av nytt bedehus (6.12)
2007 Ungdoms og voksenforening slås sammen (2.2 og 9.2)
2007 Navnendring av ny forening til Finsland bedehus (26.10)
2008 10-årsjubileum for "det nye" bedehuset (7/12)
Om foreninga:
Ordet Misjon kommer fra latin: missio, «å sende». I misjonsbefalingen har Jesus bedt oss kristne om å drive misjon. Noen reiser ut som misjonærer mens andre blir hjemme alt etter som Den Hellige Ånd leder hver enkelt til. Før 1841 hadde konventikkel plakaten hindret lekmannsbevegelsen i å drive misjon. Det var bare kirken som hadde lov til å forkynne da.
I 1841 ble plakaten opphevet og lekmannsbevegelsen kunne begynne for fullt. I Finsland slo man seg sammen med Mandal fellesforening. På et møte i 1854 ble det valgt ledere for arbeidet i hver bygd. Et styre ble valgt som skulle passe på at hver bygd fikk besøk av emissærer. Organisering med lover, årsmøte, valg, avlagt regnskap ble gjort frivillig etter behov. I Finsland finner man ikke dette før i 1924. Større møter ble holdt vår og høst i kirken som eneste samlingshus. Bedehus var det bare i byene.
Etter hver begynte man å bygge skoler, og disse ble brukt til møter. Til disse møtene kunne det komme mange folk fra nabobygdene. Disse ble bedt med til husrom og mat. Hver eneste sengeplass kunne være opptatt og husmor måtte ligge på gulvet. Om sommeren lå de i løa. Lenge var også stuene på gardene møterom og langbenker ble satt inn. I 1872 ble kretslesere innført. De skulle holde minst 2 møter i hver skolekrets og være minst to deltakere. Dette var ei god og effektiv ordning for si tid, der hver enkelt fikk brukt si nådegave som de vokste på.
Det først bedehuset ble ikke tatt i bruk før i 1915, og man bruke et ombygd meieri. Formelt ble misjonslaget stifta i 1924. I 1990 ble det behov for et større bedehus, man vurderte å bygge ut det gamle men fant ut at det var bedre å bygge nytt. Det ble lagt på Fjeldsgård og tatt i bruk på slutten av 1998.
Ungdomsforeninga ble stiftet 1909 (28.3) og yngres i 1934. Laget ble innmeldt i Norges kr ungdomsforbund, men i 1928 kom foreninga i Vest Agder i opposisjon til forbundet. De fleste meldte seg ut, deriblant Finsland. De laget så til en ny organisasjon; Sørlandets kr ungdomsforeninger. Etter mye fram og tilbake ble også denne oppløst i 1970.
1971 ble det gjort vedtak om å gå i samarbeid med misjonslaget som ei selvstendig underavdeling.